Vår historie

Fra den spede begynnelse i Bredtveit i 1991 til over 40 soningssteder i dag.

Den spede begynnelse

Historien om Musikk i fengsel og frihet (Miff) startet – nærmest ved en tilfeldighet – på Bredveit i 1991. Venja Ruud Nilsen forteller hvordan og hvorfor hun tok initiativet: Bandet hun spilte i, hadde konsert for de innsatte, og i etterkant av opptredenen snakket hun med fritidsleder, som mente at konsert var bra, men det ville være enda bedre dersom jentene kunne spille selv. Nilsen var nyutdannet musikkterapeut, og hun så at fengsel var en type institusjon hvor hennes profesjon kunne ha mye å tilby. Det viste seg imidlertid at få fengsler hadde noen form for musikkundervisning eller musikkutøving for de innsatte.

Nilsen hadde verken penger, utstyr eller øvingslokaler. I nært samarbeid med fritidsleder på Bredtveit og leder av Norsk forening for Musikkterapi, og etter å ha fått godkjennelse av fengselsdirektøren, startet Nilsen opp en gruppe med gitar- og pianoundervisning én kveld i uka som et 6 måneders prøveprosjekt. Timene ble betalt delvis av fritidskontorets budsjett og delvis med Voksenopplæringsmidler fra Sosialistisk opplysningsforbund. Tilbudet viste seg raskt å bli etterspurt blant de innsatte, og ble i 1992 utvidet til 2 kvelder pr. uke, til sammen 8 timer. Instrumenter ble delvis skaftet til veie via midler fra Musikkverkstedordningen, delvis via prosjektleders bruk av private instrumenter.

Fengselsmur

På den tiden rådet en tenkning innen kriminalomsorgen som ikke fremmet prosjektets målsetting. Det utfordret sikkerhetsfokuset i fengselet og brøt flere ganger, uten å vite det, fengselets regler og rutiner. Med et urokkelig pågangsmot sto hun på for sitt prosjekt, på tross av lite anerkjennelse fra fengselsledelsen og mye motbakke. Det er nesten ubegripelig at hun holdt ut. Heldigvis fikk prosjektet raskt et godt omdømme “nedenifra” hos betjentene. Takket være en av dem ble Venja Ruud Nilsen den første utenom fengselsystemet som fikk nøkler til å låse opp dørene mellom avdelingene i Bredtveit fengsel.

Musikk i frihet

Den første utegruppa – i 1993 - kom i stand da prosjektet for første gang opplevde at en av deltakerne på øvingene inne i fengselet sto foran løslatelse. I følge prosjektleder, var deltakeren svært lei seg over at hun måtte slutte med spillinga. Dermed startet prosjektleder opp et tilbud om øving utenfor fengselet. Det gikk lenge ganske dårlig: Da rusgruppa ble opprettet i 1996, var det også en konkret erfaring som lå bak:

Jeg satt og venta på deltakerne. Det tok tid før jeg skjønte at jeg måtte trekke inn andre folk, venner og kjente av damene, hvis vi skulle få til et band.

Venja Ruud Nilsen

En av deltakerne møtte ruset opp på øving og hadde med seg en innsatt – på permisjon/frigang - som også var ruset. Dette førte for det første til sterke reaksjoner fra fengselet overfor prosjektleder og forverrede samarbeidsforhold for en periode. For det andre førte denne hendelsen til at prosjektleder så et behov for å skille ut en egen gruppe for rusede deltakere.

Ekspansjon

Frem til 1996 var Musikkprosjektet i en viss forstand ”frittsvevende”, uten annen institusjonell tilknytning enn de årlige budsjettavtalene med fritidsavdelingen på Bredtveit. Dette endret seg kraftig i 1996, da prosjektet ble tilknyttet Norsk musikkråd. I 1996 ble det et av musikkrådets såkalte hovedsatsingsområder. Ved hjelp av midler fra Justisdepartementet, opprettet man i 1999 en 20% kontorstilling, med sikte på å gjøre tilbudet landsdekkende. Prosjektet tok sikte på å etablere musikktilbud ved alle soningssteder i landet. Tiltaket ”Musikk i fengsel og frihet” ønsker å utvikle nye tilbud, koordinere allerede eksisterende tilbud samt være et kompetansesenter for de som driver musikkopplæring innen kriminalomsorg. Denne brøken har senere blitt utvidet til 40 % (en kort periode 50% våren 2005). I 1998 ble også Bergen landsfengsel et av musikkrådets hovedsatsingsområder, fra 1999 kom tilbudet i gang der, fra 2000 også med tilbud i ettervernet. Deretter vokste prosjektet raskt med igangsetting ved flere fengsler.

Institusjonell forankring

Da prosjektet ble en del av Norsk musikkråds hovedsatsingsområder i 1996, betydde det en institusjonell forankring for prosjektet. Det innebar en av de viktigste endringene i utviklingen av tilbudet: Fra å være én kvinnes kamp mot et tungrodd system fikk hun nå fotfeste på innsiden av systemet. Musikkrådet var en drivkraft i å legge strategier for prosjektet, og tilpasse musikkprosjektet til byråkratiets rammer. Fra 2004 ble Norsk musikkråd omorganisert og delt i to: Musikkens studieforbund ble skilt ut som egen organisasjonsdel. Voksenopplæringsmidler fra studieforbundet ble en viktig finaniseringskilde. Musikkens studieforbund er en del av et landsdekkende nettverk med fylkemusikkråd og kommunale musikkråd, og fylkesmusikkrådene.

Miff Blues factory gammelt6

Bluesband fra Skien fengsel, t.h. Bjørn Andersen, daglig leder Blues Factory, t.v. Henrik, lærer, Blues Factory

Forgreining

Da den ansatte blues-entusiasten Magnar Haugen møtte den innsatte blues-gitaristen Bjørn Andersen i Telemark fengsel, åpnet det seg et nytt kapittel i historien om Musikk i fengsel og frihet. Andersen var oppdragsforsker for Fafo da han fikk en voldsdom som førte ham inn i Telemark fengsel. På cella fordypet han seg i Stortingsmelding 37: «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn». Det var her han ble kjent med Musikk i fengsel og frihet. Ideen om at musikk kan brukes som verktøy for et bedre liv, trigga ham til å starte prosjektet Blues Behind Bars i 2009. Det er i dag blitt til Blues Factory AS som i tillegg til å drive tilbud som Blueshuset, setter opp Jailhouse Stage på Notodden bluesfestival og driver bluesband i flere fengsler for tilskudd de får av Musikk i fengsel og frihet. Blues Factory har fokus på innsatte som har best forutsetning for å drive med musikk på høyt nivå for å få bandene til å låte best mulig.

I dag

Det er i dag fylkesmusikkrådene som er operatører for tiltakene i fengsler og arenaer for rusmestring i sine fylker. Musikk i fengsel og frihet er i hovedsak finansiert av prosjekt-tilskudd fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet. I tillegg er tilskudd etter Voksenopplæringsloven, gjennom Musikkens studieforbund, en viktig finansieringskilde. For å få mest mulig ut av hver krone samarbeider vi med en mengde aktører: Videregående skoler som har fengselesundervisning, andre frivillige organisasjoner og kommuner. Med våre samarbeidspartnere drive Musikk i fengsel og frihet i dag musikkopplæringstilbud ved mer enn 40 soningssteder, i ettervernet og som del av fritidsmusikklivet i de større byene.

Kilder:

Nora Gotaas: Rocka stabilitet

Musikkultur: Bastøy blues. https://musikkultur.no/nyheter...